Gulrot

Gulrot er rimelig, lett å få tak i året rundt og passer perfekt som både hverdagsmat og snacks!

Litt om gulrot 

Dagens gulrot stammer opprinnelig fra sentral- og vest-Asia, og har vært dyrket i over 2000 år. De første variantene var lilla, gule og hvite, men på 1600-tallet dyrket nasjonalistiske, nederlandske bønder frem oransje gulrøtter til ære for deres Kongehus Oranien som betyr «appelsin». 

Gulrot er blitt en av verdens mest spiste grønnsaker – og det med god grunn: den anvendelig og svært holdbar. Hvert år dyrkes det tusenvis av tonn gulrøtter i Norge, det høstes ca 54 000 tonn gulrøtter årlig - det er mange munnfuller!

Hvorfor gulrot er så bra 

Gulrot inneholder betakaroten som omdannes til vitamin A i kroppen. Vitamin A er viktig for syn, hud og immunsystemet vårt. Dersom vi får i oss mer betakaroten enn kroppen trenger, lagres det i huden og gir den en gyllen farge. I tillegg inneholder gulrøtter fiber som er godt for fordøyelsen og gir oss metthetsfølelse.

Oppbevaringstips

For å sikre lengst mulig holdbarhet bør gulrøtter oppbevares kjølig, helst i en pose eller boks i kjøleskapet for å beholde fuktigheten. Har du slappe gulrøtter? Ikke kast dem! Du kan få dem sprø igjen ved å legge dem i en skål med iskaldt vann i en halvtime. Ellers er de slappe gulrøttene perfekte å bruke i supper, puréer eller ovnsbakte retter.
 

Månedens utfordring: Prøv gulrot på ulike 4 måter denne måneden.
Neste måned: Vi går i dybden på en rotgrønnsak med kraftig smak og mye C-vitamin … følg med!

Kålrot

Den er rimelig, næringsrik og perfekt i gryter, ovn og som smakfull rotmos. 

Kålrot

Litt om kålrot 

Kålrot er en kryssing av kål og nepe. Det var den sveitsiske botanikeren Gaspard Bauhin som registrerte at kålrot vokste vilt på den svenske landsbygda på 1600-tallet. Han kalte det for svensk kålrot, og av den grunn blir den ofte kalt Swede på engelsk. Kålroten har vært viktig i norsk kost gjennom generasjoner – fra klassikere som komle til ovnsretter og råkostsalater.

Hvorfor kålrot er så bra 

Det er en god kilde til vitamin C og fiber – som jo hjelper fordøyelsen.

Vi må få C‑vitamin gjennom mat og drikke, fordi kroppen vår ikke kan lage det selv. Vi trenger C‑vitamin for å lage kollagen, og det er viktig for bindevev, brusk, beinvev og tannbein. Altså er tennene våre avhengig av C-vitamin for å holde seg på plass i munnen! 

C-vitamin fungerer også som en antioksidant, som beskytter cellene våre mot skader og bidrar til at kroppen holder seg frisk.

En form for C‑vitamin som ofte brukes i mat er Askorbinsyre E300 - det er et tilsetningsstoff som fungerer som en antioksidant og hindrer harskning og fargeforandringer. 

I tillegg hjelper C‑vitamin kroppen å ta opp jern fra maten vi spiser. 

Oppbevaringstips

Kålrotens egenskaper bevares best ved å lagres kjølig, helst i en pose eller boks i kjøleskapet for å beholde fuktigheten. Kålrot kan holde seg flere uker, ofte måneder, men når du har kuttet den, bør den spises i løpet av noen dager.
 

Månedens utfordring: Prøv en grønnsak du aldri har smakt før!

Grønnkål

Denne nærings-spekkede kålen finner du i hyllen med salatposer. Grønnkål kan brukes som den er rå, som smoothie, den kan smørdampes, stekes, kokes i gryter og stuing. Du kan til og med lage sprøstekt snacks av den! 

Grønnkål

Litt om Grønnkål

Grønnkål har på kort tid fått mye oppmerksomhet og løftes ofte frem som en «supergrønnsak» på grunn av sitt næringsrike innhold. Den dukker stadig oftere opp i oppskrifter, mattrender og sosiale medier, gjerne brukt på kreative måter. Til tross for at den for mange oppleves som en «ny» grønnsak, kan vi se av skriftlige- og arkeologiske funn at grønnkål har vært dyrket i Norge helt siden vikingtida! 

Hvorfor grønnkål er så bra

Den er proppfull av næringsstoffer, og det er bladene har størst næringsverdi. Grønnkål har et høyt innhold av vitamin A, vitamin C og vitamin E, samt kobber, jern og fiber. Vitamin E fungerer som en antioksidant og bidrar til å hindre at frie radikaler skader cellene. Jern er livsviktig - det binder blant annet oksygen i blodet ved hjelp av røde blodceller. Kobber er nødvendig for energiomsetningen i cellene, og gjør at blodet kan levre seg slik at sår kan gro. For fakta om vitamin A og vitamin C, se gulrot og kålrot. Trendy eller ikke, grønnkål fortjener en solid plass som en supergrønnsak på kjøkkenet. 

Oppbevaringstips

Oppbevar grønnkål i plastpose eller lufttett boks i kjøleskapet. Legg gjerne et tørt papir i posen for å trekke til seg fukt og forlenge holdbarheten. Frys den gjerne ferdig renset i porsjoner som passer til smoothie, omeletter eller gryter. Om du dyrker grønnkål selv, skyll før bruk, men ikke før lagring.

Rødløk 

Rødløk er lett gjenkjennelig på sin rødlilla farge og milde, litt søtlige smak. Den egner seg spesielt godt rå i salater og salsaer, men kan også stekes, syltes, bakes eller karamelliseres. Rødløk tilfører både farge, aroma og friskhet til alt fra salater og brødskiver til gryter og ovnsretter.

Rødløk

Litt om rødløk 

Rødløk har vært en del av kostholdet i tusenvis av år, og stammer trolig fra Asia. Det antas at den ble dyrket i Norge allerede i vikingtiden. Siden den gang har rødløken blitt videreutviklet gjennom selektiv dyrking, og rødløk dyrkes i dag over store deler av verden.

Hvorfor rødløk er så bra  

Rødløk er rik på antioksidanter, særlig antocyaniner, som bidrar til å beskytte kroppens celler. Den er rik på vitamin C som kan være gunstige for immunforsvaret. I tillegg gir den masse smak i både varme og kalde retter. Den milde, søtere smaken skiller den fra den litt skarpere gule løken. Rødløk har mye fiber av typen inulin som blir søtere på smak ved oppvarming. 

Oppbevaringstips

• Oppbevar løk mørkt, tørt og svalt.
• Den trives bedre i luftige nett og kurver.
• Hold løk adskilt fra poteter – de forkorter hverandres holdbarhet.
• Kuttede rødløk bør oppbevares i tett boks i kjøleskap og brukes innen 3–5 dager.

7 ulike måter å bruke rødløk på:

1. Grillet rødløkspyd tykke båter med olje, salt og pepper. Ha gjerne paprika, sopp og/eller kjøtt mellom båtene. 
2. Stekt rødløk i smør til karbonader, til poteter eller brødskiver. 
3. Syltet rødløk til tacolefser, burgere, pokebowls, salater og fiskeretter.
4. Toast med karamellisert rødløk i soyasaus og Worchestershiresaus. Rist brødet og topp med parmesan og skinke. 
5. Frisk salat med ruccola, tomater, agurk, nøtter, oliven og sitrondressing. 
6. Rødløksalsa med tomater, mango, koriander, lime, olivenolje som topping til fisketaco, quesadillas, kyllingspyd. 
7. Ostebakt rødløk med kremost, rømme, panko, salt, urter og hvitløk. 

Isbergsalat

Isbergsalat har en mild smak og er sprø – den holder seg sprø lenge, selv med dressing på. Den brukes ofte i salater, taco, burgere og som tilbehør til varme retter. De største bladene kan gjerne brukes som wraps-lefse. 

Litt om isbergsalat

Isbergsalat stammer opprinnelig fra USA og ble utviklet på tidlig på 1900-tallet. Navnet «iceberg» kommer trolig av at salaten den gang ble fraktet omgitt av knust is, for å holde den kald under togtransport. Isbergsalat var trolig blant de første og eneste salatene som beholdt kvaliteten sin etter denne type frakt.

Isbergsalat er i nær familie med andre hodesalater. Den har et høyt vanninnhold og en kompakt struktur, som gir lang holdbarhet og den knasende konsistensen.

Hvorfor isbergsalat er så bra

Isbergsalat har lavt energiinnhold, men er rik på kostfiber. Den er en kilde folat og vitamin K. Folat bidrar til å redusere tretthet og utmattelse, og vitamin K bidrar til normal blodlevring og opprettholdelse av normal beinhelse.

Oppbevaringstips

• Isbergsalat har bedre holdbarhet enn bladsalat, og holder flere uker i kjøleskap. 
• Kjøling gjør issalaten ekstra sprø.

6 ulike måter å bruke isbergsalat på:

1. Klassisk salat med vinaigrette
2. I taco, salatwrap, pitabrød og på burger 
3. Som «salatskip» fylt med kjøtt, fisk eller bønner
4. Finstrimlet i råkost
5. Lett stekt på grill, wok eller panne
6. "Salatkiler" toppet med sitron, eddik, hvitløk, parmesan og bacon.